Matthew Quick: The Silver Linings Playbook

Da har jeg akkurat kommet meg gjennom denne boken. Jeg vet ikke helt hvorfor, men fra jeg "åpnet" den (eller hva man nå gjør når man henter frem en bok på et lesebrett), var jeg unormalt fokusert på å fullføre. Kanskje var det de små hintene om det som lå forut, den brå begynnelsen med en karakter uten fortid? Eller kanskje skyldtes det at jeg er litt utålmodig om dagen? Uansett, dette er boken om Pat Peoples, som hentes ut av "the bad place" (en eller annen form for mentalsykehus) og tas med hjem. Han er fast bestemt på å bli et bedre menneske, slik at "apart time" kan slutte, og han kan gjenforenes med Nikki. Stort mer vet vi ikke om Pat før romanen nærmer seg slutten. Tittelen spiller på det engelske uttrykket "every cloud has a silver lining" (enhver sky har en glinsende kontur av solen den dekker for - altså en variant av "lys i andre enden av tunnelen"), og Pat er besatt av å finne den forløsende faktoren som vil få livet hans tilbake på rett kjøl. Oppskriften hans er enkel: han må bli den ektemannen han ikke var for Nikki før han havnet på sykehuset, og hun vil komme tilbake til ham. Primært består denne forbedringsprosessen av et absurd treningsregime for å bli slank og muskuløs, lære seg å være snill heller enn å alltid skulle ha rett, og å lese bøker.

Gjennom hele fortellingen fremstår Pat som en noe infantil karakter - han virker ganske enkelt litt bløt. Vi får vite at han har vært historielærer, så det blir etterhvert tydelig at han ikke er "født sånn", men selv om vi etterhvert får vite hvorfor han havnet på sykehuset og hvorfor Nikki trengte tid for seg selv, avklares det ikke hvorvidt Pat har det i seg å bli normal - eller om han, i sin virkelighet, faktisk er så normal som han noen gang har vært. Kanskje handler dette bare om at jeg ønsker ham en god avslutning, slik han syntes at Gatsby, Holden Caulfield og de andre litterære figurene han utforsker skulle fått? Det er vanskelig å si, og det er vanskelig å si stort mer om denne boken uten å røpe for mye. Men det er mye amerikansk fotball inne i bildet, noe som er en smule forvirrende og slitsomt for en person som ikke klarer å skrape sammen så mye som en unse entusiasme for sport. Men det er en kort bok, og den har absolutt noen fine kvaliteter, så hvorfor ikke lese den?