Inntil jeg begynte å lese 1984 (også kjent som Nineteen Eighty-Four), hadde jeg skremmende små kunnskaper om både Orwell og klassikeren hans. Jeg visste at han hadde skrevet Animal Farm, som jeg forøvrig ikke har lest ennå, og jeg visste at handlingen i 1984 utspilte seg i nettopp 1984, årtier (tre og et halvt, for å være presis) etter at romanen ble skrevet. Science fiction, altså. Etter å ha lest forordet i Kindleutgaven min hadde de fleste av fortellingens høydepunkter blitt avslørt, og jeg var dessuten ganske skeptisk til det hele. En ting er å overbevise leseren om at en fiktiv fremtid kan bli virkelig, noe ganske annet er å overbevise ham om at fortiden var anderledes enn den var. Med mindre man faktisk lever i den virkeligheten som Orwell beskriver. Da kan det gjøres med den største letthet. Hovedpersonen i 1984 er Winston Smith, stedet er London og året er 1984. Winstons verden skiller seg imidlertid dramatisk fra vår: etter en revolusjonstid i perioden etter 2. verdenskrig deles verden inn i tre superstater: Oceania (Amerika, de britiske øyer, Australasia og det sørlige Afrika), Eurasia (Russland, fastlands-Europa) og Eastasia (Kina, Japan og kringliggende stater). Disse tre styres av hvert sitt totalitære regime som kjemper en evigvarende kamp om kontrollen over de resterende landområdene, som utgjør det meste av Afrika og det sydlige Asia. Menneskene i disse områdene blir brukt som slavearbeidere som produserer rårvarer til den eller de statene som kontrollerer dem i øyeblikket. I Oceania er det "The Party" som styrer, og samfunnet er delt inn i tre: proletærer, det ytre partiet og det indre partiet. Proletareaet utgjør det store flertallet av befolkningen, og lever i fattigdom og uvitenhet. Det indre partiet styrer og det ytre partiet sørger for at maskineriet går som det skal. I alle områder hvor partimedlemmer ferdes, inkludert i alle hjemmets rom, er det montert skjermer som både kan sende og motta bilde og lyd. Dermed er man konstant under overvåkning i tillegg til at man blir propagandert i enhver ledig stund. Det er her uttrykket "Storebror ser deg" kommer fra. Storebror (Big Brother) er lederen av Ingsoc, partiet og ideologien det står for, og er en bebartet mann hvis ansikt pryder plakater over hele Oceania.
Det som gjør virkeligheten i 1984 så skremmende, er kontrollen partiet har over virkeligheten. De kan fritt slette og legge til i historien, og innbyggerne trenes fra barnsben opp til å akseptere alt partiet sier, selv om de vet det er feil. Denne prosessen kalles "doublethink", og lar deg akseptere at 2+2=5 dersom partiet sier det.
Enhver som synder mot partiet i ord, tanke eller gjerning blir på ett eller annet tidspunkt fjernet. De blir tatt med inn i "The Ministry of Love", og kommer som regel aldri tilbake. Samtidig arbeides det med utviklingen av et nytt språk som skal frata innbyggerne muligheten til å uttrykke tanker som ikke er i samsvar med partiets ord. De fjerner overflødige ord, endrer betydninger og slår sammen begreper. Når du ikke har ordene som skal til for å formulere en tanke, kan du heller ikke tenke den, og når myndighetene fratar deg muligheten til å tenke kritiske tanker, sliter du (se forøvrig dette innlegget på digresjonsbloggen).
Nuvel, Winston tilhører det ytre partiet, og jobben hans består av å endre fortiden. Det er en rutinepreget og kjedelig jobb, og i en virkelighet hvor du ikke kan stole på noen, er det minimalt med kollegial jovialitet. Den konstante tuklingen med virkeligheten fører til at Winston begynner å tenke kritiske tanker og gjøre "ukloke" gjerninger uten fullt ut å innse at Storebror ser alt. I motsetning til vedkommende som skrev innledningen i min utgave, vil jeg ikke si mer om hva som skjer i boken. Jeg vil istedenfor anbefale den på det varmeste, og oppfordre alle til å lese den. Den viser på skremmende vis hva som kan skje i et samfunn der innbyggerne aksepterer at andre tenker for dem, og der individets frihet ikke er en selvfølge.
Den engelske utgaven kan bl.a. kjøpes hos amazon.co.uk, amazon.com eller capris, mens den norske oversettelsen er i salg hos bl.a. capris, og bokkilden.
Det som gjør virkeligheten i 1984 så skremmende, er kontrollen partiet har over virkeligheten. De kan fritt slette og legge til i historien, og innbyggerne trenes fra barnsben opp til å akseptere alt partiet sier, selv om de vet det er feil. Denne prosessen kalles "doublethink", og lar deg akseptere at 2+2=5 dersom partiet sier det.
Enhver som synder mot partiet i ord, tanke eller gjerning blir på ett eller annet tidspunkt fjernet. De blir tatt med inn i "The Ministry of Love", og kommer som regel aldri tilbake. Samtidig arbeides det med utviklingen av et nytt språk som skal frata innbyggerne muligheten til å uttrykke tanker som ikke er i samsvar med partiets ord. De fjerner overflødige ord, endrer betydninger og slår sammen begreper. Når du ikke har ordene som skal til for å formulere en tanke, kan du heller ikke tenke den, og når myndighetene fratar deg muligheten til å tenke kritiske tanker, sliter du (se forøvrig dette innlegget på digresjonsbloggen).
Nuvel, Winston tilhører det ytre partiet, og jobben hans består av å endre fortiden. Det er en rutinepreget og kjedelig jobb, og i en virkelighet hvor du ikke kan stole på noen, er det minimalt med kollegial jovialitet. Den konstante tuklingen med virkeligheten fører til at Winston begynner å tenke kritiske tanker og gjøre "ukloke" gjerninger uten fullt ut å innse at Storebror ser alt. I motsetning til vedkommende som skrev innledningen i min utgave, vil jeg ikke si mer om hva som skjer i boken. Jeg vil istedenfor anbefale den på det varmeste, og oppfordre alle til å lese den. Den viser på skremmende vis hva som kan skje i et samfunn der innbyggerne aksepterer at andre tenker for dem, og der individets frihet ikke er en selvfølge.
Den engelske utgaven kan bl.a. kjøpes hos amazon.co.uk, amazon.com eller capris, mens den norske oversettelsen er i salg hos bl.a. capris, og bokkilden.
jeg leste 1984 med stor interesse på en busstur fra en flyplass i indre Troms til byen Tromsø i enden av en friperm fra militæret. Den appellerte til meg og mitt samfunnsengasjement og mitt forskersinn som samfunnsviter. Slik kan en stat utvikle seg om vi ikke støtter opp om demokratiet, tenkte jeg og grøsset over storebror som så alt og alle og den grufulle hjernevasketorturen hovedpersonen gjennomgikk fordi han ikke var en lojal og lydig undersått. Følg min blogg, lyden av en bok. Per H. Dagstad
SvarSlett